Sildajazz 2017

VEL BLÅST FOR SILDAJAZZ 2017

Vi kan se tilbake på en vel gjennomført Sildajazz festival som har bydd på mange flotte høydepunkt. Det har vært godt med folk og god jazzstemning fra tidlig ettermiddag onsdag frem til stengetid natt til søndag.  Dager med stor variasjon av innhold og opplevelser som befester Sildajazzens plass i den norske festival floraen.

Den tradisjonelle museumsjazzen i Dokken, også kalt for den uoffisielle åpningen av Sildajazzen trakk rundt 2.100 besøkende til Hasseløy.  Med svingende jazz fra River Jazz & Blues Band, hardtslående jump and Jive fra Jordans Drive, og vintage jazz med lidenskap og heftig energi fra «hippe» The Rad Trads var det god stemning hos publikum blant de sjarmerende trehusene til Karmsund Folkemuseum onsdag ettermiddag.

Næringsminister Monica Mæland sto for den offisielle åpningen av Sildajazz 2017, og erklærte den 31. sildajazzen for åpnet i forkant av konserten med Monty Alexander Harlem Kingston Express. Den eminente pianisten og hans fem dyktige musikere, vevde på en elegant måte sammen sine musikalske tråder fra Jamaica med jazz, bebop og reggae. Et musikalsk høydepunkt, og en flott åpning av årets Sildajazz. På Teatercafeen scene samme kveld satte Ellen Andrea Wang standarden fra første tone. Ellen Andrea Wang blander pop elementer inn i sin jazzmusikk med stor suksess. En herlig miks av leken jazz med melodisk pop gikk rett hjem hos publikum. En flott konsertopplevelse.

Statoils Sildajazzpris ble dette året tildelt en allsidig gitarist, jazzmusiker, komponist og bandleder med flere egne orkestre som viser ett talent, kreativitet, spilleglede og energi man skal lete lenge etter: Trond Kallevåg Hansen (f.1988).

Torsdagen var det komler og jazz på menyen. En strålende kombinasjon, som tradisjonen tro trakk mange forventningsfulle tilhørere inn i bedehuset i havgapet på Røvær. Det norske tradjazzbandet New Orleans Jazz Cab og Miriam Mandipira skapte meget god stemning, og jubelen blant publikum stod til tider i taket. En stor stemme, et samspilt tradjazzband og gode komler.

China Moses forførte publikum i Festiviteten under torsdagens konsert. Hun leverte en funky og soul-fylt jazzkonsert. Det er ikke hver dag publikum danser mellom radene i Festiviteten.  Det gjorde de da Moses dro siste låt: «Running». «We are not the stars here, we are just the vessels, the songs are the stars» presiserte vokalisten Bo Bice i Blood, Sweat & Tears fra scenen i Maritim Hall. Publikum støttet bandet i dette, og salen kokte til rekken av fantastiske hits. Blood Sweat & Tears fyller hele scenen, de er utrolig rutinerte og det er en dyktig gruppe musikere med imponerende vokalopptredener av Bo Bice. Torsdag kveld var det allikevel Ole Børud som toppet vokalprestasjonene til stor fasinasjon fra publikum.

Det unge bandet ROHEY, presenterte en hardtslående og groovy soul med klare referanser til store soul-dronninger som f. eks. Jill Scott. Publikum på Høvleriet fikk oppleve en variasjon fra hard bop, jazz fusion til mer eksperimentelle komposisjoner på grensen mot klubbmusikk og elektroniske referanser. Dyktige musikere som spiller svært godt sammen, men som også hadde slående og energifylte soloer. 

Randi Tytingvåg Trio leverte sammen med Nils Økland en nær og ekte konsert på Teatercafeen scene torsdag kveld, med en blanding av jazz, folketoner, blues, country- og roots-musikk. Randi Tytingvågs varme, klare og distinktive stemme, kommuniserte styrke og sårbarhet på én og samme tid.  Vakkert.

Fredagen startet med barneparade der rundt 800 jazz stemte barn fra byens SFO og barnehager lo, vinket og danset seg som en «silda stim» nordover gjennom Haraldsgata ned Torgbakken og sørover kaien til kaiscenen.

Svein Olav Herstad Trio har vist på konserter gjennom mange, mange år at den inngår i det definitive toppsjiktet av norske pianotrioer. Fredagens konsert i sjøhuset på Ballastkaien forsterket dette. Når Herstad tar sine komposisjoner helt ned mot det nesten ambiente, eller ut mot kanten av dekonstruksjon, krever han enormt av sitt publikum. Men for de av publikummet som hang med, så fikk de kanskje en av de mest unike opplevelsene på årets festival. På Staalehuset bygger Nils Økland og bandet hans bestillingsverket opp gradvis. Med overtoner og klangbilder som gradvis vokser og blir mer og mer intense tar han med seg publikummet inn i opplevelsen. Øklands teknikk og bakgrunn i folkemusikken preger lydbildet, men verket blir etterhvert dratt avgårde av den rytmiske dieselmotoren Haaland/Lie. Publikumet blir omsluttet av lydbildet og det merkes godt når konserten er slutt. Et lite øyeblikk trengs for å komme ut av stemningen for at applausen kan starte.

Grammyvinner Fantastic Negrito la listen høyt når han starter kvelden i Maritim Hall. Negrito har en fantastisk uttrykksfull stemme og en energi og tilstedeværelse på scenen som gjør at publikum raskt lar seg rive med. Heftige rytmer, politiske undertoner og en moderne blanding av blues, deltablues, soul og gospel begeistret et feststemt publikum. Det var så duket for nok en stor konsertopplevelse i Maritim Hall. Bernhoft & The Fashion Bruises tar scenen med storm, og publikum lar seg raskt begeistre av Bernhoft sin himmelske stemme. Vi får servert en flott mix av kjente hits, og nye låter til stor begeistring fra publikum. Høydepunktet kom imidlertid i ekstranummeret. Bernhoft gir oss en passe lang og frekk gitarsolo, og avslutter perfekt med megahiten C`mon Talk til trampeklapp fra publikum.

Konserten til Moon Hooch på høvleriet kan trygt sies å være den mest energifylte under årets festival. Techno-jazz bestående av glamorøse saksofoner, intense trommer og dype bass grooves. Lydbildet er unikt og treffer deg som en knytte-neve. Publikum ble revet med: dansing, hyling og ren og skjær konsertglede.

Lørdagen er festivaldagen alle har fri, og Haugesund sentrum kokte av mennesker som ville oppleve jazz. Street Paraden trakk mange tusen mennesker. Ledet av blant annet festival sjef Bjarne Dankel, styreleder Simon Næsse og ordfører Arne Christian Mohn dro sprudlende dansere i fargerike kostymer og dyktige musikere med seg «hele» byen ned til indre kai. Paraden stanset ved kaiscenen der Miriam Mandipira og Denise Gordon dro i gang ettermiddagens program av gratiskonserter.

I Festiviteten ble det en festaften med entertaineren Odd Rene Andersen og Haugaland Storband som ble ledet av saksofonist og musikalsk leder Karl Kristian Grønhaug. Haugaland Storband har overlevd 5 amerikanske presidenter og feirer neste år 30 års jubileum. Konsert ble en reise i jazz og underholdningsmusikkens gullalder.

På bedehuset på Hasseløy var det ikke en ren konsert, men heller en fusjon mellom konsert og historietime der en gikk gjennom musikalske verk knyttet til spelemannen Endre Fjon (1839-1914) bedre kjent som «Fjornaren». Musikk i kontekst som gav publikum et annet grunnlag for opplevelsen enn om en hadde hørt verkene uten introduksjonen. Dyktige musikere fra Munor, Haugesund Spelemannslag samt Sigbjørn Apeland og Nils Økland bar konserten naturlig og uten anstrengelse, i et overfylt bedehus på Bakarøy.

Jamie Cullum spratt inn på scenen i Maritim Hall og virket fornøyd med å være innendørs denne gang «I can see you AND smell you much better in here». Bandet er både solid og lekent. Cullum lar musikerne få utfolde seg og vi får høre en sexy versjon av «What Difference A Day Makes» med kontrabass, slagverk og piano. Stemningen stiger og plutselig er det kun kompet igjen på scenen mens Cullum danser og synger på gulvet sammen med publikum. En fantastisk konsert med mye energi. Det blir flere ekstranummer før det til slutt kun er Cullum og flygelet igjen. Han avslutter med et skikkelig frieri til publikum “Can I come back here? I don`t care if it`s indoors or outdoors. I love you! I got you under my skin…”. Et klart musikalsk høydepunkt!

Kun med lyd fra scenen greide trioen Elephant9 å rocke Høvleriet lørdag kveld. Storløkken, Lofthus og Eilertsen yter hundre prosent energi fra første låt til de går av scenen. De får betalt med et publikum som er der helt og holdent for å oppleve bandet. I etterkant av konserten kommenterer bandet selv at Haugesund har et herlig dedikert publikum som forsterker opplevelsen.

Tradisjonen tro ble Sildajazzen avsluttet på Ryvarden kulturfyr i Sveio, denne gangen med flotte toner fra Nairobi Trio fra New Zealand i vinden.

Årets Sildajazz har i tillegg bydd på et bredt og spennende klubb- og kro-program med 54 band. I festivalens ånd har vi presentert tradjazz og swing musikk med band fra blant andre England, Danmark, Norge, Sverige og USA.

Hos Galleri og rammeverksted Hantho holdt årets festivalkunstner Sigmund Olsvik utstilling med et stort utvalg av oljemaleri og trykk. Olsvik står bak kunstverket som dannet utformingen av årets festivalplakat. Utstillingen har vært godt besøkt.

Det litt ustabile og kalde været har medført litt færre publikummere enn i 2016, men flere av konsertene har vært utsolgt, og det har vært mange publikummere god stemning på kroene. De endelige tallene er ikke klare.

 

Sildajazz takker alle samarbeidspartnere og ønsker velkommen til neste års festival som vil gå av stabelen 8.-12-august 2018.

 

foto:Astrid Hagland Gjerde @ Sildajazz